Namsvatnet er:
– navnet på et vatn, 20 km langt, ca 450 meter over havet
– en bygd (se «lokalhistorie»)
– innfallsporten til Børgefjell nasjonalpark
Innbyggertall:
– ca 25
Beliggenhet:
– nord i Røyrvik kommune, nordøst i Nord-Trøndelag (se hjemmeside)
– grenser mot Børgefjell og Nordland fylke i nord, Steinfjellet i vest,
fjellene Derga, Seterklompen og Getsklompen i øst og innsjøen Vekteren i sør
Arbeid og fritid:
– tradisjonelt en jordbruksbygd. Det har vært generasjonskifte på alle gårdene
– Noen arbeider utenfor grenda
– diverse firmaer og enkeltmannsforetak
– lag og foreningsliv
– padling, jakt, fiske, bærplukking, turer
Lokalhistorie fra Namsvatn
(Det meste er hentet fra boka «Røyrvik – gårds og grendehistorie, bind II», utgitt av Røyrvik kommune i 1998)
Den eldste historiske kilden om Namsvatn er fra 1597.
Her står det skrevet om Namsen og dens ukjente og uutforskede kilde.
Beliggenheten til Namsens kilde var ukjent for det offisielle Norge,
men skribenten hadde hørt samer snakke om dette vannet og som de kalte «Det blå vand».
Det sørsamiske folk har levd og virket i dette området i lang tid,
med sin tradisjonelle reinsdrift.
Eldste funn av mennesker sies å være fra steinalderen.
Det kan ha vært fast bosetning fram til svartedøden, som da døde ut.
De første kjente rydningsfolkene kom til Namsvatn i 1822.
Det var to brødre fra Nordli med hver sine familier.
De slo seg først ned på nordsiden av Vekteren,
men ble jaget derfra av en bonde i Røyrvik som mente seg å eie det området.
Derfor reiste de videre nordover til de kom til Namsvatn.
De fant gamle tufter fra tidligere tider.
I tillegg er det funnet gårdstufter og tegn til gårdsdrift i Orvassdalen,
men dette er ukjent historie.
Disse var fraflyttet lenge før de to brødrene kom til Namsvatn)
De begynte å bygge sine gårder ved siden av hverandre,
på hver sin side av en bekk.
Disse hovedgårdene ble kalt Østre og Veste Namsvatn.
I starten bodde både folk og dyr under en gran, før husene var ferdig.
(I 2022 ble det feiret 200-års-markering for bygda)
Det bodde en samefamilie ved Østervatnet,
og de mottok nybyggerne på en god og varm måte og lånte dem utstyr som de trengte,
deriblant slipestein og båt.
Siden har det alltid vært gode naboforhold mellom samene og de fastboende i Namsvatn.
Gårdsbruk, jakt, fangst og fiske var hovedinntektskilden for de fastboende.
Skulle de kjøpe mel, måtte de til Grong eller Mosjøen.
Fra Østre Namsvatn ble det med tiden utskilt nye gårder:
Vestre Skånali, Heggvold, Storvika.
Fra Vestre Namsvatn ble det med tiden utskilt nye gårder:
Jonasmo, Nerli, Sandvik, Namsli, Skånali, Søraas, Bustadmo, Moen, Nordheim, Fredheim, Vollmo.
Samarbeid mellom gårdene har preget samfunnet, for å lette arbeidet på gårdene.
Mye utstyr ble bygget og kjøpt inn på fellesen:
vanndreven slipestein, bekkekvern, vanndreven tømmersag, motorisert sagbruk, dieselanlegg og ellers diverse redskaper og utstyr.
Namsvatnet bestod av fire vatn adskilt med smale sund.
Det var Lillevatnet, Sørvatnet, Midtivatnet og Store Namsvatn.
I 1950 ble disse regulert og oppdemt 14 meter.
Ved Midtivatnet låg fem gårdsbruk som måtte fraflyttes.
Bare den ene på sørsida, Nordheim, ble flyttet og fortsatte gårdsdriften.
13 mennesker flyttet fra Namsvatn, en merkbar endring på et samfunn bestående av ca 40.
Tidligere hadde det også vært en merkbar utvandring til Amerika.
Viktige milepæler:
1822 – Første nybyggere
1913 – Første telefonforbindelse
1915 – Fast postgang, en gang i uka
1930 – Veiforbindelse, ikke vinteråpen før 1950 – første bil til bygda
1950 – Snowmobil i rutetrafikk
1950 – Namsvatn regulert og oppdemt. 4 gårder avsluttet driften og flyttet
1955 – Elektrisk strøm til bygda, 14. desember
1956 – Egen brøytebil
1963 – Børgefjell nasjonalpark opprettet
1981 – Mobildekning nmt 450
1985 – Veien ble asfaltert
1987 – Kommunalt vassverk
2000 – Mobildekning gsm
2007 – Radiobasert bredbånd
2019 – Ny demning
2022 – 200-års-feiring